Definisjonen av «essensielle legemidler» har blitt omdefinert flere ganger siden begrepet ble innført i 1977 av Verdens Helseorganisasjon. WHO sin definisjon er relativt omfattende, men første linje av beskrivelsen oppsummerer det viktigste, som er at «Essential medicines are those that satisfy the priority health care needs of the population»(5). Før inkluderte definisjon «the majority of», men dette ble senere fjernet grunnet skepsis til bruk av dette uttrykket. I definisjonen av «essensielle legemidler» til Verdens Helseorganisasjon fastslår de at det er et hvert land sitt ansvar å bestemme hvilke legemidler som skal anses som essensielle.(2) WHO har imidlertid formulert en modelliste eller en «kjerneliste» som skal fungere som en veileder for denne prosessen. Hvilke legemidler et land velger bort, og hvilke legemidler et land velger å sette inn i modellisten, bør være i henhold til standard kliniske retningslinjer, være kunnskapsbasert og tilpasset en rekke faktorer fastslått av WHO.(2) Faktorene som et land ofte tar i betraktning under bestemmelsene, er sykdomsforekomst, tilgang på informasjon rettet mot effektiviteten av medisinen, sikkerhetsprofilen og hvor effektivt det er kostnadsmessig. Andre faktorer som kan være relevante, er hvor stabilt stoffet er ved visse forhold.(10) WHOs modellister kan en finne her:
- Modellisten for essensielle medisiner 19. utgave
- Modellisten for essensielle medisiner for barn 5. utgave
1.2 Bakgrunn
På begynnelsen av det 20. århundre var acetylsalisylsyre (Aspirin) det eneste moderne, allment tilgjengelige legemidlet. Mellom 1940 og 1970-tallet ble blant annet de første legemidlene mot malaria, tuberkulose, diabetes og forskjellige kardiovaskulære sykdommer produsert og solgt. På 1970-tallet hadde man utviklet effektive, men ikke nødvendigvis ideelle, legemidler for nesten alle de mest utbredte sykdommene. Men på grunn av den høye prisen, hadde ikke alle tilgang til de moderne legemidlene, og derfor var ikke forandringene merkbare for dem. Etterligningen av de moderne medisinene i u-land hadde dårlig kvalitet eller var ineffektive på grunn av feilbruk. (14) Disse problemstillingene har vedvart på tross av regjeringenes, utviklingsbyråenes og verdens helseorganisasjons (WHO) innsats for å øke tilgangen på essensielle legemidler og promotere riktig bruk, for å forsikre at alle bruker kvalitetssikre legemidler.(15) I 1977 vedtok WHO konseptet om essensielle legemidler som en av nøkkelelementene i primærhelsetjenesten, for å forsikre at befolkningen kunne leve et økonomisk og sosialt stabilt liv.(16)
1.3 Formål og hensikt
Listen ble opprettet fordi det var et behov for medisiner i fungerende helsevesen som kunne tilfredsstille det basale omsorgsbehovet. Disse medisinene skulle være av trygg kvalitet, komme i tilstrekkelige mengder, være i riktig dosering, og de skulle ha en pris som enkeltindividet eller samfunnet hadde råd til. Veldig mange substanser og preparater i det globale legemiddelmarkedet har virkninger som ikke veier opp for bivirkningene, er unødvendige og brukes, dispenseres, forskrives og selges uhensiktsmessig. Listen hadde altså ikke kun én funksjon: å tilfredsstille behandlingsbehovet for de mest prioriterte helseproblemene, men også å bidra til mer rasjonell og økonomisk bruk av legemidler. (9), (3), (7), (5)
En liste over essensielle legemidler for barn kom ikke ut før oktober 2007.(11) Årsakene til at det tok 30 år å få formulert en «modelliste» for barn, skyldes at testing av legemidler på barn er et ømfintlig tema, og at barn ikke er en interessant målgruppe for legemiddelkompanier. Barn, med sitt begrensede forbruk av legemidler, og kravet om egne spesielle doseringer og formuleringer, gjør at de som målgruppe ikke er lønnsomme for industrien.(12) De essensielle legemidlene er først og fremst en god ordning fordi prisen på befolkningens viktigste legemidler, blir satt ned. Dersom prisen er rimeligere, vil flere ha råd til legemidlene de trenger. Listens mål er blant annet å føre til mer rasjonell og økonomisk legemiddelbruk. Slik situasjonen er i dag, forskrives, dinspenseres og selges halvparten av legemidlene på verdensbasis på en uriktig og uhensiktsmessig måte, noe som fører til at havlparten blir brukt på en feilaktig måte. Ved at WHO har laget listen over essensielle legemidler, og ved at de fleste land har sine egne lister, vil det motvirke dette uhensiktsmessige salget, sørge for rimeligere legemidler og gi befolkningen i landet større tilgang på sikre legemidler.
Det er en lang vei igjen å gå før ordningen med essensielle legemidler blir en fullstendig hensiktsmessig ordning. I dag har en tredjedel av verdens befolkning ikke tilgang til disse legemidlene. I Afrika og Asia er det så mye som 50 % som ikke har tilgang til de essensielle legemidlene.
De vanligste grunnene til dette er:
Pasienten mangler forsikring og har dermed ikke råd til de nødvendige legemidlene
Mange legemidler er gratis i offentlig sektor, men tilgangen på disse er dårlig for mange som er bosatt i mye mindre sentrale områder, grunnet lang reise til nærmeste apotek.
Mange blir overført til den private sektoren og blir lurt til å kjøpe dyre «branded medicines», og ikke den billigere, men like, generiske versjonen. Prisforskjellen mellom «branded medicines» og den generiske versjonen er ofte veldig høy.
En rekke av sykdommene som hovedsaklig rammer fattige land, blir ikke forsket på i samme grad som sykdommer som hovedsaklig rammer i-land. Dette fordi i-landene har råd til å finansiere denne forskningen, noe som tar fokuset fra forskningen innenfor medisinene som skal motvirke sykdommene som rammer fattige land. Mange av disse sykdommene blir dermed kalt for «glemte sykdommer».(28)
2 Om listen
2.1 Struktur og innhold
Den første modellisten kom ut i 1977 og inneholdt 208 legemidler. Siden den gang har den blitt revidert mange ganger, og den 19. versjonen, som ble utgitt i april 2015 (21), inneholder over 350 essensielle legemidler. WHO opprettet et eget ekspertråd med formål å oppdatere modellisten annethvert år. Hvem som helst, både privatpersoner og organisasjoner, kan komme med forslag til listen, men det må legges frem grundige vitenskapelige bevis på at legemidlet følger WHOs krav til essensielle legemidlers sikkerthet, bevist effekt og kostnadeffektivitet. (2), (7)
Listen er satt opp som en tabell og strukturert etter type medikament, f.eks. smertestillende, og blir fulgt opp med de relevante underkategoriene til den aktuelle gruppen. Det er totalt 30 grupper. Vi bruker kapittel 2 «Medisiner for smerte og palliativ behandling» som eksempel. Der finner du tre underkategorier, blant annet 2.1 «Ikke-opioide og ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner» hvor de velkjente virkestoffene paracetamol og ibuprofen befinner seg, i tillegg til acetylsalicylsyre. Virkestoffene står i alfabetisk rekkefølge, og vi får oppgitt ulike administrasjonsformer (tablett, krem, væske osv.) og innhold virkestoff per enhet.(22) Modellisten for essensielle legemidler for barn er satt opp på samme måte, men innholdet er noe forskjellig, spesielt når det kommer til innhold virkestoff per enhet.(6)
2.2 Listen i Norge
Listen over essensielle legemidler inneholder ikke bare livsviktige legemidler, men den skal dekke et lands behov, og inneholder derfor en del legemidler som er greie å ha i enkelte tilfeller. Et eksempel på dette er Paracetamol. Dette legemiddelet er ikke helbredende, men smertestillende. Dette vil likevel komme store deler av en befolkning til gode, da de aller fleste blir rammet av feber, influensa eller smerter i løpet av livet.
Videre er legemidler som Nikotin og cetirizin ikke på WHOs liste over essensielle legemidler, selv om de er mye brukt i Norge. Dette skyldes delvis medikaliseringen av et økende antall lidelser i Norge. Det blir stadig produsert flere legemidler som brukes mot lidelser, sykdommer og ubehag som ikke ble behandlet tidligere, som for eksempel håravfall. Vanlige legemidler i Norge, som Cetirizin, er ikke på WHOs internasjonale liste over essensielle legemidler, da allergi er noe som er svært utbredt i vestlige land som Norge, men overhodet ikke like utbredt i land sør for Sahara.
Depresjon og sosial angst er stadig økende lidelser i Norge, og både dagens ungdommer og voksne bruker mye av såkalte lykkepiller. Følgende liste er en oversikt over typiske antidepressiva som brukes av nordmenn, og listen inneholder 29 forskjellige virkestoffer som brukes til behandling av depresjon, sosial angst og generell angst. I WHOs liste over essensielle legemidler er bare tre av disse nevnt. Dette kan skyldes at Norge og Norden står i en særstilling når det kommer til lidelser som depresjon. I andre land kan det være skambelagt å diagnostiseres med depresjon, men i Norge er det et åpent tema. Norge har ikke store problemer som krig, naturkatastrofer eller fattigdom, som mange andre u-and har. Land med disse problemene vil stadig oppleve at trengsel for essensielle legemidler er stor. Helsetjenesten i Norge er velutviklet og tilbyr en god helseordning for alle. Derfor kan det tenkes at alle får behandling for de fleste lidelser og sykdommer helt til de ufarligste plager som ikke anses som katastrofale. Det som anses som en viktig sak i Norge, kan være ubetydelig for de fleste andre land.(22-24)
3 Tilgangen til essensielle legemidler
3.1 Bakgrunn for dårlig tilgang
Somalia er et av landene sør for Sahara med betydelig dårligst helsetjeneste. Dette skyldes lange tider med konflikter, fattigdom og naturkatastrofer. Sykehusene er finansiert, styrt og helt eller delvis bemannet av internasjonale eller lokale organisasjoner. Det er fire viktige faktorer som sikrer tilgang til essensielle legemidler: et rasjonelt utvalg, rimelige priser, en bærekraftig finansiering og et helsesystem man kan stole på.
Det er vanskelig å si noe om Somalias tilgang til de essensielle legemidlene. Landet har en liste over essensielle legemidler som sto klar i 2003, basert på WHOs liste. Trolig kan de fleste legemidlene fås kjøpt i hovedstaden og muligens ute i mer perifere områder, men det er ingen myndighet som sikrer at folket får stabil tilgang, eller om det er nok legemidler på lager.
I Somalia er prisen på legemidler markedsstyrt, noe som betyr at det ikke er noen sentral myndighet som kan regulere prisene og tilpasse dem til befolkningen. Prisen på legemidler er ekstremt viktig for at folk skal prioritere legemidlene og få bedre helse. I Somalia lever så mye som over 40 % av befolkningen i ekstrem fattigdom (under 7 kroner om dagen), og valget faller ofte på mat fremfor helse.
Somalia er rammet av en rekke alvorlige sykdommer som kreft, hjertesykdommer, HIV/AIDS, schizofreni, psykoser og andre psykiske lidelser. Disse sykdommene blir ikke behandlet godt nok fordi landet har mangel på spesialister. De private legemiddelimportørene tar heller ikke inn legemidler mot disse sykdommene, fordi de som ofte rammer dem som ikke kan betale for dem. Legemidler mot sykdommer som nevnt over, er kostbare å handle inn. Det er tilgang på medisiner mot diabetes og høyt blodtrykk på medisinutsalg, men de selges reseptfritt fordi tilgangen på farmasøyter er minimal. Det er derfor stor fare for feilmedisinering.(26-27)
3.2 Tiltak for forbedret tilgang
Det er mange problemer som fører til dårlig tilgang på essensielle legemidler. I mange høyinntektsland er over 70 % av legemidlene dekket av det offentlige, mens i lavinntektsland er pasientene ofte nødt til å dekke opp til 90 % av medisinene de trenger selv. Dette fører til at medisinene ofte blir en for stor økonomisk byrde for mange, og dermed vil mange ikke få råd til å behandle seg mot plagene de har. I et forslag fra WHO, foreslår de at tilgangen til essensielle legemidler kan bedres ved å gjøre tiltak rettet mot de nevnte årsakene. For å forbedre tilgangen til de essensielle legemidlene, kan det innsettes lovverk som senker prisen på legemidler, som f.eks. ved å senke importavgiften på legemidler, tilpasse markedet for informasjon om generiske versjoner når patenttiden er over, eller skape lokal produksjon der det er økonomisk mulig. Videre kan de enkelte landene investere i helsesektoren og utdanne flere og bedre helsearbeidere, og dermed senke antallet unødvendige behandlinger og forbedre kvaliteten på de som krever behandling. Landene kan i tillegg gå sammen og bestille legemidler i bulk, noe som vil gi mer forhandlingskraft overfor produsentene, og dermed rimeligere priser. Gode eksempler på dette er GSC (The Gulf Cooperation Council) som har oppnådd dette for seks land, og OECS/PPS (Easter Carribean States Pharmceutical Procurement Service) som har oppnådd dette for åtte land.(29-33)
India er et godt eksempel på et land som har fulgt rådene til WHO. I et forsøk på å forbedre tilgangen på essensielle legemidler til landets befolkning, begynte landets nasjonale farmasøytiske prissettingsmyndighet (NPPA) i 2013 å regulere prisene på de essensielle legemidlene. De iverksatte et program som senket prisene på legemidlene med opptil 55 % på noen av de mest vanlig brukte legemidlene i landet. Landets nasjonale liste over essensielle legemidler er basert på den som WHO har lagt ut, og prisene ble blant annet senket for legemidler mot bryst- og hjernekreft, høyt blodtrykk, diabetes, ulike hjerteproblemer samt antibiotikapreparater.
3.3 Konsekvenser av dårlig tilgang
Når store deler av befolkningen har blitt smittet og viser symptomer av en sykdom, er det ideelle å behandle denne sykdommen med legemidler. Dersom det ikke er mulig å få tak i disse legemidlene, vil det være alt annet enn positivt for den syke delen av befolkningen. Sykdommen vil spre seg i større grad, og føre til større grad av lidelse og død.
Store deler av befolkningen i afrikanske u-land og andre steder lider av HIV/AIDS, malaria og tuberkulose. Når landene allerede har liten tilgang på essensielle legemidler til god pris, blir det enda vanskeligere å behandle befolkningen for de store sykdommene(29-33)
4 Sammendrag
Alt i alt er listen over essensielle legemidler en veldig viktig ordning for befolkningen i forskjellige land. Listen skal sikre rimelige legemidler, god tilgang på legemidlene og riktig legemiddelbruk. Denne ordningen har ført til en rekke fremskritt når det kommer til folkehelsen i flere land, men det er fortsatt en lang vei igjen å gå. Det er fortsatt bare 2/3 av verdens befolkning som har tilgang på de essensielle legemidlene. Enten fordi de koster for mye, fordi landet ikke har et offentlig organ som sørger for god nok tilgang på legemidlene eller fordi det er alt for lite kvalifisert helsepersonell som kan sikre riktig bruk av de essensielle legemidlene.
Globalt samarbeid vil være viktig for å bedre helse, tilskyndelse av forskning på sykdommer, økt bruk av evidensbasert kunnskap og prisdifferensiering. I 1977 kom den første listen over essensielle legemidler. Den skulle bidra til utvelgelse av legemidler som dekket den enkelte stats behov for kostnadseffektive og sikre behandlingformer av folkehelsesykdommer. Med økende krav til helsevesenet og reduserte finansielle ressurser, er en i større gran enn noensinne avhengig av en pålitelig og evidensbasert liste over essensielle legemidler, Uavhengige, konflikfrie bevis/evidens bør brukes i beslutningsprosessen, og det vil være nødvendig med tilstrekkelig innsyn.
Det er en menneskerettighet å ha tilgang på de essensielle legemidlene, men det er et godt stykke igjen før det målet kan nås.
Table of Contents
1 Essensielle legemidler
1.1 Definisjon
Definisjonen av «essensielle legemidler» har blitt omdefinert flere ganger siden begrepet ble innført i 1977 av Verdens Helseorganisasjon. WHO sin definisjon er relativt omfattende, men første linje av beskrivelsen oppsummerer det viktigste, som er at «Essential medicines are those that satisfy the priority health care needs of the population»(5). Før inkluderte definisjon «the majority of», men dette ble senere fjernet grunnet skepsis til bruk av dette uttrykket. I definisjonen av «essensielle legemidler» til Verdens Helseorganisasjon fastslår de at det er et hvert land sitt ansvar å bestemme hvilke legemidler som skal anses som essensielle.(2) WHO har imidlertid formulert en modelliste eller en «kjerneliste» som skal fungere som en veileder for denne prosessen. Hvilke legemidler et land velger bort, og hvilke legemidler et land velger å sette inn i modellisten, bør være i henhold til standard kliniske retningslinjer, være kunnskapsbasert og tilpasset en rekke faktorer fastslått av WHO.(2) Faktorene som et land ofte tar i betraktning under bestemmelsene, er sykdomsforekomst, tilgang på informasjon rettet mot effektiviteten av medisinen, sikkerhetsprofilen og hvor effektivt det er kostnadsmessig. Andre faktorer som kan være relevante, er hvor stabilt stoffet er ved visse forhold.(10)WHOs modellister kan en finne her:
- Modellisten for essensielle medisiner 19. utgave
- Modellisten for essensielle medisiner for barn 5. utgave
1.2 Bakgrunn
På begynnelsen av det 20. århundre var acetylsalisylsyre (Aspirin) det eneste moderne, allment tilgjengelige legemidlet. Mellom 1940 og 1970-tallet ble blant annet de første legemidlene mot malaria, tuberkulose, diabetes og forskjellige kardiovaskulære sykdommer produsert og solgt. På 1970-tallet hadde man utviklet effektive, men ikke nødvendigvis ideelle, legemidler for nesten alle de mest utbredte sykdommene. Men på grunn av den høye prisen, hadde ikke alle tilgang til de moderne legemidlene, og derfor var ikke forandringene merkbare for dem. Etterligningen av de moderne medisinene i u-land hadde dårlig kvalitet eller var ineffektive på grunn av feilbruk. (14) Disse problemstillingene har vedvart på tross av regjeringenes, utviklingsbyråenes og verdens helseorganisasjons (WHO) innsats for å øke tilgangen på essensielle legemidler og promotere riktig bruk, for å forsikre at alle bruker kvalitetssikre legemidler.(15) I 1977 vedtok WHO konseptet om essensielle legemidler som en av nøkkelelementene i primærhelsetjenesten, for å forsikre at befolkningen kunne leve et økonomisk og sosialt stabilt liv.(16)1.3 Formål og hensikt
Listen ble opprettet fordi det var et behov for medisiner i fungerende helsevesen som kunne tilfredsstille det basale omsorgsbehovet. Disse medisinene skulle være av trygg kvalitet, komme i tilstrekkelige mengder, være i riktig dosering, og de skulle ha en pris som enkeltindividet eller samfunnet hadde råd til. Veldig mange substanser og preparater i det globale legemiddelmarkedet har virkninger som ikke veier opp for bivirkningene, er unødvendige og brukes, dispenseres, forskrives og selges uhensiktsmessig. Listen hadde altså ikke kun én funksjon: å tilfredsstille behandlingsbehovet for de mest prioriterte helseproblemene, men også å bidra til mer rasjonell og økonomisk bruk av legemidler. (9), (3), (7), (5)En liste over essensielle legemidler for barn kom ikke ut før oktober 2007.(11) Årsakene til at det tok 30 år å få formulert en «modelliste» for barn, skyldes at testing av legemidler på barn er et ømfintlig tema, og at barn ikke er en interessant målgruppe for legemiddelkompanier. Barn, med sitt begrensede forbruk av legemidler, og kravet om egne spesielle doseringer og formuleringer, gjør at de som målgruppe ikke er lønnsomme for industrien.(12) De essensielle legemidlene er først og fremst en god ordning fordi prisen på befolkningens viktigste legemidler, blir satt ned. Dersom prisen er rimeligere, vil flere ha råd til legemidlene de trenger. Listens mål er blant annet å føre til mer rasjonell og økonomisk legemiddelbruk. Slik situasjonen er i dag, forskrives, dinspenseres og selges halvparten av legemidlene på verdensbasis på en uriktig og uhensiktsmessig måte, noe som fører til at havlparten blir brukt på en feilaktig måte. Ved at WHO har laget listen over essensielle legemidler, og ved at de fleste land har sine egne lister, vil det motvirke dette uhensiktsmessige salget, sørge for rimeligere legemidler og gi befolkningen i landet større tilgang på sikre legemidler.
Det er en lang vei igjen å gå før ordningen med essensielle legemidler blir en fullstendig hensiktsmessig ordning. I dag har en tredjedel av verdens befolkning ikke tilgang til disse legemidlene. I Afrika og Asia er det så mye som 50 % som ikke har tilgang til de essensielle legemidlene.
De vanligste grunnene til dette er:
2 Om listen
2.1 Struktur og innhold
Den første modellisten kom ut i 1977 og inneholdt 208 legemidler. Siden den gang har den blitt revidert mange ganger, og den 19. versjonen, som ble utgitt i april 2015 (21), inneholder over 350 essensielle legemidler. WHO opprettet et eget ekspertråd med formål å oppdatere modellisten annethvert år. Hvem som helst, både privatpersoner og organisasjoner, kan komme med forslag til listen, men det må legges frem grundige vitenskapelige bevis på at legemidlet følger WHOs krav til essensielle legemidlers sikkerthet, bevist effekt og kostnadeffektivitet. (2), (7)Listen er satt opp som en tabell og strukturert etter type medikament, f.eks. smertestillende, og blir fulgt opp med de relevante underkategoriene til den aktuelle gruppen. Det er totalt 30 grupper. Vi bruker kapittel 2 «Medisiner for smerte og palliativ behandling» som eksempel. Der finner du tre underkategorier, blant annet 2.1 «Ikke-opioide og ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner» hvor de velkjente virkestoffene paracetamol og ibuprofen befinner seg, i tillegg til acetylsalicylsyre. Virkestoffene står i alfabetisk rekkefølge, og vi får oppgitt ulike administrasjonsformer (tablett, krem, væske osv.) og innhold virkestoff per enhet.(22) Modellisten for essensielle legemidler for barn er satt opp på samme måte, men innholdet er noe forskjellig, spesielt når det kommer til innhold virkestoff per enhet.(6)
2.2 Listen i Norge
Listen over essensielle legemidler inneholder ikke bare livsviktige legemidler, men den skal dekke et lands behov, og inneholder derfor en del legemidler som er greie å ha i enkelte tilfeller. Et eksempel på dette er Paracetamol. Dette legemiddelet er ikke helbredende, men smertestillende. Dette vil likevel komme store deler av en befolkning til gode, da de aller fleste blir rammet av feber, influensa eller smerter i løpet av livet.Videre er legemidler som Nikotin og cetirizin ikke på WHOs liste over essensielle legemidler, selv om de er mye brukt i Norge. Dette skyldes delvis medikaliseringen av et økende antall lidelser i Norge. Det blir stadig produsert flere legemidler som brukes mot lidelser, sykdommer og ubehag som ikke ble behandlet tidligere, som for eksempel håravfall. Vanlige legemidler i Norge, som Cetirizin, er ikke på WHOs internasjonale liste over essensielle legemidler, da allergi er noe som er svært utbredt i vestlige land som Norge, men overhodet ikke like utbredt i land sør for Sahara.
Depresjon og sosial angst er stadig økende lidelser i Norge, og både dagens ungdommer og voksne bruker mye av såkalte lykkepiller. Følgende liste er en oversikt over typiske antidepressiva som brukes av nordmenn, og listen inneholder 29 forskjellige virkestoffer som brukes til behandling av depresjon, sosial angst og generell angst. I WHOs liste over essensielle legemidler er bare tre av disse nevnt. Dette kan skyldes at Norge og Norden står i en særstilling når det kommer til lidelser som depresjon. I andre land kan det være skambelagt å diagnostiseres med depresjon, men i Norge er det et åpent tema.
Norge har ikke store problemer som krig, naturkatastrofer eller fattigdom, som mange andre u-and har. Land med disse problemene vil stadig oppleve at trengsel for essensielle legemidler er stor. Helsetjenesten i Norge er velutviklet og tilbyr en god helseordning for alle. Derfor kan det tenkes at alle får behandling for de fleste lidelser og sykdommer helt til de ufarligste plager som ikke anses som katastrofale. Det som anses som en viktig sak i Norge, kan være ubetydelig for de fleste andre land.(22-24)
3 Tilgangen til essensielle legemidler
3.1 Bakgrunn for dårlig tilgang
Somalia er et av landene sør for Sahara med betydelig dårligst helsetjeneste. Dette skyldes lange tider med konflikter, fattigdom og naturkatastrofer. Sykehusene er finansiert, styrt og helt eller delvis bemannet av internasjonale eller lokale organisasjoner. Det er fire viktige faktorer som sikrer tilgang til essensielle legemidler: et rasjonelt utvalg, rimelige priser, en bærekraftig finansiering og et helsesystem man kan stole på.Det er vanskelig å si noe om Somalias tilgang til de essensielle legemidlene. Landet har en liste over essensielle legemidler som sto klar i 2003, basert på WHOs liste. Trolig kan de fleste legemidlene fås kjøpt i hovedstaden og muligens ute i mer perifere områder, men det er ingen myndighet som sikrer at folket får stabil tilgang, eller om det er nok legemidler på lager.
I Somalia er prisen på legemidler markedsstyrt, noe som betyr at det ikke er noen sentral myndighet som kan regulere prisene og tilpasse dem til befolkningen. Prisen på legemidler er ekstremt viktig for at folk skal prioritere legemidlene og få bedre helse. I Somalia lever så mye som over 40 % av befolkningen i ekstrem fattigdom (under 7 kroner om dagen), og valget faller ofte på mat fremfor helse.
Somalia er rammet av en rekke alvorlige sykdommer som kreft, hjertesykdommer, HIV/AIDS, schizofreni, psykoser og andre psykiske lidelser. Disse sykdommene blir ikke behandlet godt nok fordi landet har mangel på spesialister. De private legemiddelimportørene tar heller ikke inn legemidler mot disse sykdommene, fordi de som ofte rammer dem som ikke kan betale for dem. Legemidler mot sykdommer som nevnt over, er kostbare å handle inn. Det er tilgang på medisiner mot diabetes og høyt blodtrykk på medisinutsalg, men de selges reseptfritt fordi tilgangen på farmasøyter er minimal. Det er derfor stor fare for feilmedisinering.(26-27)
3.2 Tiltak for forbedret tilgang
Det er mange problemer som fører til dårlig tilgang på essensielle legemidler. I mange høyinntektsland er over 70 % av legemidlene dekket av det offentlige, mens i lavinntektsland er pasientene ofte nødt til å dekke opp til 90 % av medisinene de trenger selv. Dette fører til at medisinene ofte blir en for stor økonomisk byrde for mange, og dermed vil mange ikke få råd til å behandle seg mot plagene de har. I et forslag fra WHO, foreslår de at tilgangen til essensielle legemidler kan bedres ved å gjøre tiltak rettet mot de nevnte årsakene. For å forbedre tilgangen til de essensielle legemidlene, kan det innsettes lovverk som senker prisen på legemidler, som f.eks. ved å senke importavgiften på legemidler, tilpasse markedet for informasjon om generiske versjoner når patenttiden er over, eller skape lokal produksjon der det er økonomisk mulig. Videre kan de enkelte landene investere i helsesektoren og utdanne flere og bedre helsearbeidere, og dermed senke antallet unødvendige behandlinger og forbedre kvaliteten på de som krever behandling. Landene kan i tillegg gå sammen og bestille legemidler i bulk, noe som vil gi mer forhandlingskraft overfor produsentene, og dermed rimeligere priser. Gode eksempler på dette er GSC (The Gulf Cooperation Council) som har oppnådd dette for seks land, og OECS/PPS (Easter Carribean States Pharmceutical Procurement Service) som har oppnådd dette for åtte land.(29-33)India er et godt eksempel på et land som har fulgt rådene til WHO. I et forsøk på å forbedre tilgangen på essensielle legemidler til landets befolkning, begynte landets nasjonale farmasøytiske prissettingsmyndighet (NPPA) i 2013 å regulere prisene på de essensielle legemidlene. De iverksatte et program som senket prisene på legemidlene med opptil 55 % på noen av de mest vanlig brukte legemidlene i landet. Landets nasjonale liste over essensielle legemidler er basert på den som WHO har lagt ut, og prisene ble blant annet senket for legemidler mot bryst- og hjernekreft, høyt blodtrykk, diabetes, ulike hjerteproblemer samt antibiotikapreparater.
3.3 Konsekvenser av dårlig tilgang
Når store deler av befolkningen har blitt smittet og viser symptomer av en sykdom, er det ideelle å behandle denne sykdommen med legemidler. Dersom det ikke er mulig å få tak i disse legemidlene, vil det være alt annet enn positivt for den syke delen av befolkningen. Sykdommen vil spre seg i større grad, og føre til større grad av lidelse og død.Store deler av befolkningen i afrikanske u-land og andre steder lider av HIV/AIDS, malaria og tuberkulose. Når landene allerede har liten tilgang på essensielle legemidler til god pris, blir det enda vanskeligere å behandle befolkningen for de store sykdommene(29-33)
4 Sammendrag
Alt i alt er listen over essensielle legemidler en veldig viktig ordning for befolkningen i forskjellige land. Listen skal sikre rimelige legemidler, god tilgang på legemidlene og riktig legemiddelbruk. Denne ordningen har ført til en rekke fremskritt når det kommer til folkehelsen i flere land, men det er fortsatt en lang vei igjen å gå. Det er fortsatt bare 2/3 av verdens befolkning som har tilgang på de essensielle legemidlene. Enten fordi de koster for mye, fordi landet ikke har et offentlig organ som sørger for god nok tilgang på legemidlene eller fordi det er alt for lite kvalifisert helsepersonell som kan sikre riktig bruk av de essensielle legemidlene.
Globalt samarbeid vil være viktig for å bedre helse, tilskyndelse av forskning på sykdommer, økt bruk av evidensbasert kunnskap og prisdifferensiering. I 1977 kom den første listen over essensielle legemidler. Den skulle bidra til utvelgelse av legemidler som dekket den enkelte stats behov for kostnadseffektive og sikre behandlingformer av folkehelsesykdommer. Med økende krav til helsevesenet og reduserte finansielle ressurser, er en i større gran enn noensinne avhengig av en pålitelig og evidensbasert liste over essensielle legemidler, Uavhengige, konflikfrie bevis/evidens bør brukes i beslutningsprosessen, og det vil være nødvendig med tilstrekkelig innsyn.
Det er en menneskerettighet å ha tilgang på de essensielle legemidlene, men det er et godt stykke igjen før det målet kan nås.
5 Anbefalt Video
Access to Essential Medicines:
Kildeliste:
- (1) «The WHO Model List of Essential Medicines: core list, første paragraf om hensikten bak «modellegemiddellisten» Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4875e/s4875e.pdf
- (2) Granås A.G. og Bakken K. Samfunnsfarmasi side 279 «Essensielle legemidler»
- (3) Granås A.G. og Bakken K. Samfunnsfarmasi side 280 «Hvorfor er det behov for lister over essensielle legemidler»
- (4) «The WHO Model List of Essential Medicines: core list, medisin 2-2.1, smertestillende". Bilde av strukturen til modelllisten ble skjermdumpet fra http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4875e/s4875e.pdf
- (5) 4.2 Description of essential medicines», nederste paragraf, side 16. Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4875e/s4875e.pdf«
- (6) «19.3 Vaccines», side 36. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/selection_medicines/committees/expert/20/EML_2015_FINAL_amended_AUG2015.pdf
- (7) «10 facts on essential medicines» Tilgjengelig fra: http://www.who.int/features/factfiles/essential_medicines/en/
- (8) «4.2 Description of essential medicines», «Selection criteria», side 15. Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4875e/s4875e.pdf
- (9) «4.2 Description of essential medicines», «Purpose», side 15. Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4875e/s4875e.pdf
- (10) «Selection criteria», side 40. Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4875e/s4875e.pdf
- (11) «WHO Model List of Essential Medicines for Children», tittelen. Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/70659/1/a95078_eng.pdf
- (12) Granås A.G. og Bakken K. Samfunnsfarmasi side 280 «Essensielle legemidler», side 279 nedre seksjon på høyre spalte
- (13) Statistikkdokument på legemiddelforbruk.no, flash dokument, link er på hovedsiden
- (14) "Quick J.D, Hogerzeil H.V, Vela´squez G et al. Twenty-five years of essential medicines. Bulletin of the World Health Organization 2002, 80(11).". Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2567676/pdf/12481216.pdf
- (15) "Hobert J.M, Dijik L.V, Teeuwisse A,K et al. National medicines policies – a review of the evolution and development processes. Journal of Pharmaceutical Policy and Practice 2013, 6:5.". Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3987068/pdf/2052-3211-6-5.pdf
- (16) "Antezana F and Seuba X. Thirty Years of Essential Medicines: The challenge. Valencia: Farmamundi, 2009." Tilgjengelig fra: "http://haieurope.org/wp-content/uploads/2010/12/7-Dec-2009-Book-Thirty-Years-of-Essential-Medicines-EN.pdf"
- (17) «Are we moving towards a new definition of essential medicines?» Tilgjengelig fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4544131
- (19) «Essential medicines» utgave 2015. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/medicines/publications/essentialmedicines/EML2015_8-May-15.pdf
- (20) "Essential medicines and health products information portal. Report of the workshop on different pricing & financing of essential drugs 2001:20." Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/en/d/Jh2951e/2.1.html
- (21) "WHO Model Lists of Essential Medicines” brødtekst. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/medicines/publications/essentialmedicines/en/
- (22) Nyeste modelliste, November 2015. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/medicines/publications/essentialmedicines/EML_2015_FINAL_amended_NOV2015.pdf?ua=1
- (23) "Medisiner for depresjon - Liste over antidepressiva" [oppdatert 2. oktober 2016; sitert 2. oktober 2016]. Tilgjengelig fra: http://omhelse.com/psykisk-helse/medisiner-for-depresjon-liste-over-antidepressiva.php
- (24) 29.09.2016: ---/---
- (26) "Temanotat Somalia: Behandlingsmuligheter og medikamenter[oppdatert: 3. oktober 2016; sitert: 3. oktober 2016]. Tilgjengelig fra: http://www.landinfo.no/asset/2937/1/2937_1.pdf
- (27) 26.09.2016: ---/---
- (28) "Tilgang til essensielle legemidler - kan nye initiativ hjelpe" [oppdatert 26. september 2016; sitert 26. september 2016]. Tilgjengelig fra: https://www.relis.no/Publikasjoner/2010/Tilgang_til_essensielle_legemidler_-_kan_nye_initiativ_hjelpe/
- (29) "Drugs for BP, cancer among 54 to see up to 55% price cut - The Times of India". Tilgjengelig fra: http://timesofindia.indiatimes.com/india/Drugs-for-BP-cancer-among-54-to-see-up-to-55-price-cut/articleshow/52230043.cms?mobile=no
- (30) "Report of the Core-Committee for Revision of National List of Essential Medicines November 2015" Tilgjengelig fra: http://cdsco.nic.in/WriteReadData/NLEM-2015/Recommendations.pdf
- (31) "" http://nppaindia.nic.in/
- (32) "Health min plans to give 50 essential medicines free". Tilgjengelig fra: http://www.hindustantimes.com/india/health-min-plans-to-give-50-essential-medicines-free/story-8l10SK51ETPWG8H6fI2tIN.html
- (33) "Equitable access to essential medicines: a framework for collective action". Tilgjengelig fra: http://apps.who.int/medicinedocs/pdf/s4962e/s4962e.pdf
- (34) Forsidebilde, Tilgjengelig fra:
https://img.evbuc.com/https%3A%2F%2Fcdn.evbuc.com%2Fimages%2F21535976%2F129733690069%2F1%2Foriginal.jpg?w=1000&rect=0%2C337%2C2766%2C1383&s=bbca2c97dcef358bd8501c6b9851cc7f